Navnet appelsin er lånt fra tyskernes Apfelsine som betyr kinesisk eple. Fra 1500-tallet er planten kjent i Europa som prydbusk, mens fruktproduksjon startet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Noen forskere hevder at appelsinen stammer fra området mellom det sørvestlige Kina og nordøstlige India, mens andre igjen holder en knapp på området mellom det sørlige Kina og Vietnam. I appelsinens historie er det antagelig snakk om såkalte sure eller bitre appelsiner (Citrus aurantium) helt fram til 1400-tallet. Eksempler på slike appelsiner er pomerans og bergamotorange. Begge er nærmest uspiselige, men brukes til eteriske oljer, til sukat, marmelade og som podeplanter for andre sitrusfrukter. Appelsin deles gjerne inn i to hovedgrupper kalt blond og rød. Blonde appelsiner har et gult fruktkjøtt. Røde appelsiner har et mer eller mindre rødt fruktkjøtt. Det finnes mange forskjellige appelsinvarianter, noen dyrkes for ferskvarekonsum, mens andre dyrkes bare for å lage juice. Over en tredel av produksjonen går til juiceproduksjon. Appelsin er verdens viktigste trefrukt.

Appelsin spises naturell eller presses til juice. Appelsin har et rikt anvendelsesområde og brukes til salat, fruktsalat, saus og garnityr, til pynt på smørbrød, is eller marmelade. Ved bruk av skallet til marmelade er det viktig å skrubbe dette først for å fjerne rester av voks.

Appelsin har et høyt innhold av C-vitamin (40-80 mg pr. 100 g avhengig av sort, m.m.) samt rundt 13 andre vitaminer i mindre omfang. Dessuten et betydelig innhold av mineralerne fosfor, jern og kalium. Generelt kan man si at appelsiner kommer som sendt fra himmelen i årets mørke måneder.

Appelsin skal være frisk og ha en jevn farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker. Appelsin skal videre være saftig og velsmakende, ha et skall som løsner lett og inneholde få steiner.