Sesong: Oktober-desember
Størrelse: Opptil 8 kg og  skjoldlengde på 23 cm i norske farvann.

Biologi/fangst
Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5-400 meter, avhengig av årstiden. Kongekrabben spiser bunndyr og planter av mange slag, og børstemark og andre små muslinger er favorittmaten.Det var russiske forskere som på 60-tallet introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og har trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs vi forvalter sammen med Russland. Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, først som et forskningsfiske, men fra og med 2002 på kommersiell basis. Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også mot det faktum at krabben er en introdusert art. Fra norsk side ønsker en å forhindre at den sprer seg til nye områder. Forvaltningen av krabben har derfor som et hovedmål å holde bestanden på et lavmål vest for 26⁰  Ø (Nordkapp).

Fangstredskap
Teine.

Anvendelse
Omsettes vanligvis kokt, men også rå frossen.
Ferdig kokte kongekrabbeklør regnes av mange for en delikatesse, og kan brukes som tilbehør i varme retter eller som egne kalde retter. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr. Rå klør av kongekrabbe kan kokes eller gratineres og tilberedes i ulike retter på lignende måte som hummer eller kreps.

Næringsinnhold
Kjøttet av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.